Om forskjeller og likheter...

Det er to forskjeller, eller likheter jeg har brukt litt tid på å tenke over de siste dagene... Denne ene relativt triviell, mens den andre politisk. For å ta den trivielle først; jeg har tenkt på hva som egentlig er forskjellen på en amatør og en profesjonell... Bakgrunnen for dette var at jeg kom til å lese resultatene på "Moratråkket", et lite sykkelløp, arrangert i mine hjemtrakter. Jeg ble overrasket av å lese av at tidene i den såkalte eliteklassen ikke slo knockout på tidene i de aldersbestemte klassene. Det var kun minutter i mellom vinneren i eliteklassen og vinnerne i endel øvrige klasser, og de som var lengre ned på lista i eliteklassen var slått av de beste i enkelte aldersbestemte klasser... Idrett er nok den tingen hvor skillet mellom amatør og profesjonell er minst, vi ser det hvert år, kanskje primært i utholdenhetsidretter og ballspill. NM på ski, det er alltid noen amatører som holder følge med de helproffe, og tenk på fotball da, dog nasjonalt plan. Se på Lillestrøm fotballklubb, som har hevet bøttevis av valpefett utpå banen i disse økonomiske trange tider, og lykkes!!! En 18 åring, tydelig uferdig hva muskler og fysiologiske aspekter angår, matcher nivået i den norske toppdivisjonen... Nå er det selvfølgelig stor forskjell på å være fotballspiller i Norge og det å være det i større ligaer i utlandet, men alikevell, dette er det beste vi har å tilby, og derfor den relevante sammenlikningen... Våre fotballspillere, og såkalte stjerner i ligaen, er altfor opptatt av ymse slag av kroppspynt og playstationspill istedet for å trene...

Ser man på andre hobbyrelaterte ting, som man også kan leve av som profesjonell, finner man et mye større gap i kvalitet enn i idrett. F.eks. i stort sett alle former for kunstutøvelse vil et utrent øye kunne oppleve forskjellen mellom en profesjonell og amatør... Kanskje fotografier er der skillet er minst, logisk nok, når jeg ved et enkelt googlesøk finner ut at det kun er en fotografutdanning i Norge, men varighet av kun 2 år, i tillegg koster det flesk, 37.500kr pr. semester... Andre kunstuttrykk, som dans, musikk,drama og billed og brukskunst, har jo mye lengre utdannning, og helt andre opptakskrav... Altså må konklusjonen bli at utdanning skaper kvalitet, ihvertfall innefor populære yrker, og hvem ønsker jo ikke å kunne leve av hobbyen sin?:-)

Mitt politiske bidrag i denne omgang skulle være et forsøk på å forstå EØS avtalen, hvor mye av EUs direktiver og regelverk vi er nødt til å forholde oss til i forbindelse med denne avtalen, og om hva vi får igjen for det.

her kommer en kort briefing for de som ikke er helt oppdatert. EØS avtalen er Eftalandend handelsavtale med EU. Medlemslandene i EFTA har skrumpet betraktelig pga at flere og flere land har søkt EU medlemskap. Det er kun 4 land igjen i EFTA, Norge, Island, Sveits og Lichtenstein. Sveits er det eneste landet i EFTA som ikke har gjennomført EØS avtalen, men har egne handelforbindeler til EU, bl.a slipper de å forholde seg til EUs tjenester og investeringer.

I praksis er det veldig små forskjeller på det å være EU medlem og EØS medlem på de premissene Norge har godtatt. Det eneste som henger igjen er at vi har toll på endel fiskeri og landbruksprodukter, nettopp for å beskytte vår egen primærnæring. Skatter og avgifter, generell handelspolitikk og som sagt tollregler er da det Norge har egen suverenitet over i EØS framfor hva vi hadde hatt i EU.

Rent organisatorisk er det jo endel terminologiske forskjeller, som ESA, Eftas overvåkningsorgan mot EUs overvåkningsorgan. Efta domstol mot EUdomstol.

Før jeg går igang med beskrivelsen av dagens nyhet vil jeg nå nevne at forskjellene mellom EU og EØS kommer til å bli større. EU er nå iferd med å få igjennom Lisboatraktaen, som i realiteten ikke er en traktat, men en grunnlov. En grunnlov som fjerner makt hos de enkelte medlemslandene, og gir den til EU, EU er i ferd med å bli en føderal stat, dvs. at medlemslandene mister sin suverenitet, og makt over egen befolkning, og egne statlige ressurser. EUs politikk er sterkt høyrevridd, kapitalistisk, markedliberalistisk og for frihandel. Måten EU innlemmer dette på er med diverse direktiver, som jeg også har skrevet om tidligere.

Men hvordan påvirker dette Norge? Generell handelspolitikk skulle jo egentlig være selvstyrt i EØS avtalen, og Norge har således mulighet til å bruke vetoretten mot alle disse... Sålangt har ikke det blitt gjort en eneste gang... Og nå til mitt konkrete eksempel, forsiden på Norges ubestritte beste, og mest opplysende avis i går:

ESA, Eftas overvåkningsorgan mener Norge bryter EØS - avtalen!!!

Hvorfor? Jo, fordi regjeringen har bestemt at de som skal jobbe for det offentlige, alle selskaper som kommer med anbud på jobber etc, skal gi alle ansatte, hos leverandører og underleverandører, minstelønn etter norsk tariff og arbeidsvilkår. Dette vil si at arbeidere fra land med lavere minstelønn enn i Norge har krav på norsk minstelønn

Om norsk skole

I de siste dagene, ja kanskje det til å med er riktig å si de siste ukene, har debatten om den norske skole rast. Mye grunnet resultatet av forskining gjort av P.L.Andersen, som konkluderer med at barnas avgangskarakterer i grunnskolen i stor grad er et resultat av foreldrenes klassebakgrunn. Jeg har full aksept for dette utsagnet, men synes alikevel at det vitner om en generalisering som ikke gagner det norske samfunn. Innenfor massene må det være rom for indivitets utvikling og blomstring! Det jeg synes Andersen og andre gjør feil er at de i stor grad synonymiserer (jada, eget ord!) arbeiderklassen med det å være ressurssvak og mangle intelligens. Jeg er helt sikker på at det finnes mange representanter for arbeiderklassen der ute som på bakgrunn av sine erfaringer kan male et svært nyansert samfunnsbilde, og ofte mer realistisk enn blå partipamper og andre konservative krefter. Jeg anser også meg selv for å være en av disse arbeiderklassebarna som har kommet fra det med et snitt på over 3 fra ungdomsskolen, dette da på tross av at jeg er den eldste i den første generasjon med høyere utdanning i min direkte arvelinje! En siste kritisk bemerkning jeg vil legge til i forhold til denne rapporten, er at såkalte sosiale forhold dreier seg om et langt bredere felt enn klasse, der jeg vil si at oppdragelse og verdiskaping er langt viktigere elementer. Jeg tror heller ikke på dette med sosial arv, den eneste arven vi får, er gener, og jeg tror ikke disse er symtomatiske med hvem vi utvikler oss til å bli, de er kun byggesteiner for vår fysiske fremtoning. Det sosiale ego utvikles på bakgrunn av generell samfunnstimuli, uavhengig av klasse, men sterkt avhengig av foreldrenes evne til å tilføre deg en god oppdragelse og gode verdier.

Nuvel, det var unntakene først, men dette innlegget skulle i grunn handle om skolen. For det er en kjensgjerning av at sosiale klasseforskjeller videreutvikles i skolen, og hvordan skal vi organisere skolen for å minske gapet, litt banalt sagt, mellom fattig og rik?
Heldagsskole, karakter - og leksefriskole er foreslått... I tillegg nok en skolereform, men kanskje viktigst, ny lærerutdanning. I dagens norske skole kryr det også av ufaglærte folk, og hvilket bidrag gir de? Er det slike vi ønsker at skal prege neste generasjon? Jeg tror at lærerutdanning må omorganiseres, og de ufaglærte på sikt må fullstendig ut av skolen. Generelt er jeg en motstander av at ufaglært arbeidskraft skal arbeide i undervisningsrelaterte yrker, særlig i forhold til barn, da man møter mange type utfordringer, ikke bare pedagogiske, men også faglige, og ved selv å være faglig sterk har man det breieste repertoaret å spille på i forhold til metodikk og brobygging (koble sammen kunnskap)!
Når det gjelder de ufaglærte kreftene i norsk grunnskole sammenlignet med de faglærte vil jeg si at jeg ikke ser helt svart/hvitt på det. Slik lærerutdanningen er organisert nå er det veldig lett å bestå, og særlig ved de mindre institusjonene vil de aller fleste klare å bestå en lærerutdanning, selv uten særlig motivasjon. Og det er ingen tvil om at motivert ufaglært arbeidskraft er å foretrekke framfor umotivert på papiret faglært arbeidskraft.

Hvordan skal vi i Norge få det å være lærer til å bli en statusutdanning og et statusyrke?
Ved å gjøre det til en lektor/master utdanning! Da vil de umotvierte kasusene falle av, da tankene på skrive en masteroppgave vil eliminere de, lønna vil bli såpass god at dyktige folk ser det som et interessant yrke. På den finske landsbygda hevdes det at lærerene blir sett på som lokalsamfunnets professorer! Kanskje må vi også forsøke med holdningsskapende kampanjer for å fremme læreryrke i Norge? Slik var det vel kanskje også i Norge for 50 år siden?
Kanskje må vi ta noen skritt tilbake, både hva utdanningskvalitet for lærere og holdninger hos bvefolkningen angår...
Skolen i Finland er visstnok Europas beste, ihvertfall en av de beste...

Jeg synes at opptak til all høyere utdanning bør gjøres på bakgrunn av opptaksprøver, ikke på bakgrunn av snittkarakterer fra videregående skole. Dette er vel lett å forstå? Alle er ikke gode til alt, men mange er gode til noe! Ved å generalisere personer til et snitt, mister vi muligheten til å fange opp talentene, mens at arbeidsmauerne, de som leste mange timer hver dag på videregående, blir prioritert. Ved en opptaksprøve kan hver enkelt utdanningsretning lage en prøve som vil avsløre de egenskapene de er på jakt etter, det vil også kunne gås tilbake til å ha generelt opptak i hele Norge på hver studieretning, ikke slik som nå, når man søker seg fritt til de institusjoner man ønsker. Selvfølgelig vil de med høyest score på opptaksprøva få ønsket om institusjon oppfylt, på samme måte som nå...
Hvordan skal vi organisere dette? er kanskje hovedmotargumentet? Mitt svar er enkelt, se på musikkutdanningen i Norge, hvert år reiser tusener av mennesker Norge rundt for å konkurrere om noen hundre studieplasser, hver kandidat spiller tilsammen 30 min for juryen, da også sammen med en pianist! når dette kan organiseres ser jeg ikke problemet med opptaksprøver til andre institusjoner!
Et annet argument for slike opptaksprøver er at kravet til kunnskap i nuet, blir større og større i samfunnet, dette får man vist bedre i en slik situasjon.

Med disse argumentene nærmer jeg meg også en stor grunnskole reform, flere lærere, nærer og mer individuell kontakt og oppfølging mellom lærer og elev. Karakterfritt, bare en sluttvurdering og nok engang, opptaksprøver til videregående... Direkte kommunikasjon er nok viktigere og mer motiverende en et tall på et papir!
For å få dette realisert må vi har mer tid inn i den norske skole, denne tiden kan tas fra allverdens idiotiske prøver som må tas, selvfølgelig bør de nasjonale prøvene og leksetester nå og da utføres, men reel kunnskap og en god balast kan ikke måles på et papir! Hvor mange ganger har jeg ikke snakket med personer med høye snittkarakter som ikke har noe fornuftig å si om samfunnsproblematikk eller personlige forhold? Men hvor mye kan jeg ikke lære av å høre på en gammel fabrikkarbeider snakke om lojalitet og fagforeningsarbeid?

Noen har tatt til orde for å utjevne de sosiale skillene i skolen ved å la praktiske fag få en større del av timeplanen, dette er jeg uenig i... ja, altså jeg liker det jo ikke når musikkundervisningen blir redusert og redusert... Men, jeg mener og tror at det faglige nivået for å bestå 10årig grunnskole er såpass overkommelig at alle, uten de med spesielle lærevansker eller alvorlige problemer av noe slag, SKAL bestå dette! Grunnskolen er ingen utdanning, men mer en danning. En veldig viktig institusjon som gir deg rikelig balast til vurdere hvem du er, hva du vil gjøre, og hvordan samfunnet vårt fungerer. Det er grunnskolen som skal inspirere deg og motivere deg, sammen med din nærmeste familie, til å bli et godt og velfungerende menneske. Til det trenger vi flere lærere!!!!

Visste du at...

Dagens tekst starter med et forsvar av hva som skal komme. Jeg begynte nemlig å lure på hvor grensen går mellom det å være samfunnskritisk, som ikke nødvendigvis alltid er like kontruktivt, og det å være politisk. Konklusjonen må være at det er en relativt flytende grense, men at ved å være politisk må man lansere en løsning til temaet man retter samfunnskritikken mot! Ah, men med andre ord, jeg befinner meg foreløpig i samfunnskritikernes kategori, da jeg ennå ikke har finslipt en politisk ideologi godt nok til å løse noe som helst, dessuten er det relativt trygt å kaste skit fra et slikt ståsted, påpeke problemer uten å lansere løsninger, men når løsningene er klare, lover jeg at de skal publiseres!;-)



Folkeopplysning er viktig, men også nå, i disse agurktider, der oppslag om at sex er sexy og blåskjell livsfarlige, skjer det vikitge samfunnsmessige ting, som kanskje ikke alle synes det er like lett å følge med på. Jeg prøver meg derfor på en noe subjektiv, men 90% objektiv, framlegging av noen samfunnssaker jeg synes fortjener litt ekstra oppmerksomhet.



Vi begynner i det små, på lokalpolitisk nivå. Det er "in" i kommunenorge å leie konsulenter nå... Konsulentene er folk som blir betalt for å koke sammen en tekst som kan fortelle deg at ved å gjøre slik eller slik sparer du så så mye penger. Konsulentene har i mange tilfeller utdannelse fra BI, og stiller dermed med markedsliberalistiske holdninger og blåstripete moral.

Det mest sjokkerende eksempelet nå er jo Øyer, der et konsulentfirma konkluderte med at helsetilbudet var for godt, og ba Øyer kutte i budsjettet, og tilnærme seg et nivå som Trondheim kommune... For de som ikke vet det, er helsedirektoratet på Trondheim fordi deres helsetilbud er skrekkelig dårlig, og under hva som regnes som et minimumsnivå i Norge...

Godt tips med andre ord...

Et annet eksempel er Fauske kommune, som leide et konsulentfirma fordi de ønsket å spare penger i skolebudsjettet... resultatet? Tre skoler legges ned, den ene kun 2 år gammel, kostet 50 millioner å bygge... Dette sparer Fauske kommune 3,5 millioner på hvert år... Men de må jo selvsagt bygge ut de øvrige skolene, for å få plass til flere elever der.... I tillegg til å lure på konsulentens makt, og ikke minst samvittighet og moral ved å lansere et slikt forslag, må man her også sette fingeren på kvalifikasjonene til kommunestyret i Fauske, som legger ned en nesten helt ny skole! Jeg er i utgangspunktet FOR mest mulig makt på lokalt plan, men når det fører til slike vurderinger, bør bedre kvalifisert personnell tilkalles for å vifte med pekefingeren! En slags alarm for uvettig lokalpolitiske vurderinger rett og slett!



Vi kan jo ta med oss konsulentfirmaene til et nasjonalt nivå, da ikke minst i forhold til det omstritte jagerflykjøpet... Der rapporten, levert av bl.a Econ Pöyry i bunn og grunn var et bestillingsverk av stor dimensjon!!! I tillegg har jo JFS sjefen selv uttalt at prisene Stoltenberg har foret det norske folk med trolig ikke er mer en halvparten av den reele prisen...

Man kan le eller grine....

For å fortsette litt med regjeringen, hva med oljefondets investeringer??? Det er vel nedsatt en såkalt "moralkomite" som skal sørge for at pengene til oljefondet trekkes ut fra et hvert prosjekt i det øyeblikket det oppdages noe form for umoralsk eller miljøuforsvalig opptreden. Men dette er jo relativt... Oljefondet har plassert bøtter av penger hos Siemens, som i det siste har slitt stort med korrupsjon... men oljefondet er der ennå, kan ikke trekke ut pengene, er en for god investering til at moral og etikk kan spille inn...

Det kan virke helsvart, men tross alt er det ikke realistisk å håpe på en bedre regjering enn det vi har nå, så jeg håper og satser på gjenvalg for de rødgrønne! Men, et RØDT på tinget vil kunne påvirke, og trekke regjeringen mer til venstre, det trenger vi! Selvom denne Stoltenbergregjeringen ble sett på som radikal fra det øvrige Europa igjennom Soria Moria erklæringen, er det langt igjen til likhet for alle, grunnmuren i alle røde partier!



Men, hvor mye makt har egentlig regjeringen vår over landet vårt? Se hvordan disse EU direktivene kommer hoppende på oss, i rasende fart! Jada, vi har en vetorett, men ingen tør å bruke den. Se på postdirektivet, etter at postdirektiv nr. 1 og 2 ble innført, dvs. konkurranse på større brevpost og pakker, har ikke akkurat tilbudet blitt bedre. Vi har fått høyere priser og mindre serviceinnstilte kundebehandlere, og Posten, slik vi engang kjente den, har forsvunnet fra distriktsnorge, de er mer opptatt av å selge brennbare cder og dvder i store utsalg ved tettsteder. Man skal ikke gå lenger tilbake enn til min barndom, ca 15 år, for å finne et landpostbud med en ekstrem serviceinnstilling og et fantastisk tilbud! Det var tider det.

Men hva skjer nå, når Postdirketiv nr. 3 blir tredd nedover oss? Jo, all brevpost blir konkurranseutsatt, dvs: Posten har nå monopol på levering av brev i Norge, da går det med overskudd. Men tilbudet som gis på landbygda, er ikke økonomisk lønnsomt, og finansieres av byene, som går med stort overskudd. Når dette blir konkurranseutsatt blir byene tatt av firmaer som tjener store penger, mens Posten sitter igjen med landsbygda og et underskudd som må dekkes av staten, dvs. mine og dine skattepenger!!!! Hvorfor gjør vi dette??? Svar da!!! Hvor er logikken, hvor er fornuften? Er det så enkelt at vi i Norge, tiltross for at vi heldigvis holder oss ute av EU ennå, har mistet all makt i eget land til internasjonale avtaler og kapitalister?

For EU, hva er det? Europaunionen, my ass!
Skal liksom føre til hell og lykke for alle medlemsland, og til et stort demokrati... Jada, se hvordan det går med de østeuropeiske ferske medlemmene der nå. De sliter i finanskrisa, da de så godt som har bygd ned all egen industri, pga arbeidsutvandring (takk nok engang Eu osv...) og når det nå er rolig på mange markeder, spes. bygg og industri, kommer mange av disse hjem, uten jobb. Landenes inntekter, som har vært mye skatt fra arbeidere i andre land reduseres når disse ikke lenger er i jobb, og de må i stedet ut med arbeidsledighetstrygd... Hva gjør så EU? Som liksom skal være den snille og trygge paraplyorganisasjonen? Joda, de bøtlegger disse landene... Har dere ikke så og så mye vekst i nasjonalbudsjettet hvert år blir det bøter... Det er Unionen sin det!!!

Og hva med EU demokratiet? Se nå, de store og mektigste landene i EU presser for å få igjennom Lisboatraktaten, som vil redusere nasjonalmakt og lovgiving, og forsterke EUs makt over medlemslandene. Irland har som eneste land sagt NEI nå ved to folkeavsteminger, men hvordan blir dette tatt i mot? EU tar ikke et nei for et nei, de bare presser og presser på for flere avstemninger... på et stadie blir det jo ja... Den tredje avstemningen er like rundt hjørnet... Er det egentlig demokratisk når det fungerer på denne måten? Er det en slik verden vi vil leve i?

Hva du kan gjøre? Stemme riktig ved stortingsvalget til høsten, stem RØDT, det eneste partiet som tørr å si noe om disse tingene slik de egentlig er. Alt ved RØDT er heller ikke bra, men du verden så mye bedre enn de andre!!!!

Hvor mange ganger skal vi åpne øynene?

Som restituert Eksblogger prøver jeg meg nå igjen, med nytt mot men kanskje ikke altfor mange nye tanker, og desverre et trolig enda smalere ordforråd en ved forrige anledning. Nå har jeg tilbrakt en hel helg ved PCen, og jeg føler vel kanskje at øynene er i ferd med å falle sammen snarere enn å åpne seg. men hva er det nå egentlig å ha disse såkalt åpne øynene?
Det som fikk meg til å tenke på dette er at jeg den siste uken har kastet meg på den ekstreme spillebølgen som ris driftig av hissige facebook brukere, jeg er alt fra bonde, via pirat i Karibien, vampyr og ikke minst mafiaboss. Dette fikk meg til å tenke at hele livet egentlig fungerer etter samme prinsippet som disse spillene, det er delt inn i leveler og verdener. Hver verden består av tre leveler som alle må spilles, eller fightes/kriges igjennom, før du avanserer videre. Hvorvidt denne prosessen er kort eller lang, avhenger av dine strategiske evner til å plassere penger, fordele egne bonuspoeng på de rette ferdighetene og ikke minst din styrke i forhold til andre. Er ikke dette livet i et nøtteskall? For å gå tilbake til dette med å åpne øynene for nye, uvante eller bare de samme tingene i nytt lys... Er ikke dette avhengig av vår egen utvikling? Selvom vi på et punkt føler at vi har nådd erkjennelsens sluttpunkt, vil vi ikke gang på gang tilegne oss nye synspunkter og oppfatninger om det virkelige og reelle?
Slik er ihvertfall mine erfaringer, og kanskje det er dette som er selve evigheten, uten at dette behøver å bli religiøst forbundet, eller kanskje livets uendelige sirkel, som få av oss når rundt. Kanskje det å virkelig åpne øynene, er å se det slik vi så det kort og greit som små barn? At å leve i nuet, styrt av impulsiv vilje og lyst er det tro livsforståelse?

"den universelle løsning livet gir på alle spørsmål, selv de mest kompliserte og uløselige. Dette svaret er: man må leve i nuet - det vil si, glemme seg selv"

Lev Tolstoj i Anna Karenina.

Dette kan nok oppfattes som litt ved siden av det jeg nå har skrevet, samtidig henger det nært sammen. For er ikke det jeg nå har skrevet tankene til et strebende menneske, på jakt etter nye verdener og leveler, både i "real life" og i spill, og som nettopp på grunn av denne selvransakelsen og analysefokuset mangler en evne til å glemme seg selv, som umuliggjør livets endelige mål, nemlig en frihet i å leve i nuet. Ånde inn luften som det var det siste, eller første, du skulle/skal gjøre.